En gang Start - Alltid Start !

Eksemplene er mange, nesten utallige. Hva er det disse folkene som forlater IK Start til fordel for andre norske klubber? Dette er da klubben alle sørlendinger drømmer om å spille for som små ? Hvor har lojaliteten og kjærligheten til spillere som Christer Kleiven, Mads Stokkelien(seriøst Mads, nå hadde du sjansen ditt forbaska naud), Marius Johnsen(takk for at dere tok dere av han LSK), Andreas Lund og Inge Andre Olsen. For ikke å snakke om Kristoffer Hæstad , som forlot klubben etter å ha vært sterkt delaktig i å sende oss ned i første divisjon. Fornøyd med landslagskarrieren forresten?

Leiesoldater i ordets rette forstand.

I tillegg har vi spillere som Start har «reddet» fra fotballens evige skyggedal uten å vise så mye som ett fnugg av takknemlighet, respekt og lojalitet til de som har turt å satse på dem, få dem tilbake på bena med spilletid, lojalitet og til dels strålende bedriftslederlønninger. Eksemplene er mange.

For å nevne noen ytterst få:

Cristian Bolanos gikk riktignok ikke til en norsk klubb. Allikevel var det siste han gjorde å takke Vålerengen og Rosenborg for interessen før han forsvant ut døra for ganske nøyaktig to år siden. Hvor hadde han vært i dag foruten Svein Mathisens fantastiske egenskaper, eller Knut Tørums villighet til å basere nesten hele Starts offensive spill rundt ham?

Ole Martin Årst skulle aldri spille for noen andre klubber igjen, og det skulle pinadø bare mangle! Dette gjaldt helt til han tilfeldigvis møtte Peig Matias på Cinderella. For all del, mannen var nok den toppscoreren vi har hatt som bidro minst på banen bortsett fra målene han scoret. Uansett, kaptein var han. I den «ryggen mot veggen kampen» vi hadde i fjor høst passer det seg særdeles dårlig for en kaptein å så frø av tvil om sin lojalitet ved å si at han nå bare kanskje ville spille for Start i 2012. På benken i minus fem er sikkert verdt den statusen du så fort kunne fått! So long…

Tommy Svindal Larsen. Spilte fast, kom i skyggen av Mykland, en posisjon han for alltid vil besitte! Gikk til Stabæk. Akkurat ja….

Stian Ohr. Kom til Start som vrakgods. Var med å rykke ned, så opp og stakk til Engen. Iskaldt!

Atle Roar Håland. Tredje November 2007 ca 20.50. Start har akkurat spilt den dårligste kampen på flere år og nedrykket er ett faktum. Den første spilleren som blir intervjuet av TV2 etter kampen er Atle Roar Håland, Starts kaptein. Hva tenker du om å rykke ned til Adeccoligaen Atle Roar. «Nei, ka eg teeeenke? Det friste jo ikkje akkurat….» Og denne mannen var kaptein? Ikke rart vi rykket ned sier du? Meg og deg er enige.

Anthony Annan. Ok da, vi får ta den på kappa til Bjørnebye…. Lurer på hvordan klima-astmaen utviklet seg i Trondheim forresten?

Hylles de som hyllest bør!

Heldigvis er det noen tilsynelatende eksempler på det fotball, i alle fall for meg, egentlig handler om. Lokal ære, kjærlighet for en by og en klubb, ei dialekt og tradisjoner. Spillere som Svein Mathisen, Trond Pedersen, Reidar Flaa, Odd Frivold, Bassen Bisseth, Cay Ljosdal, Harald Baasland og Tom Berhus. Spillere som aldri i sitt liv kunne tenke seg å svikte laget i sitt hjerte for en konkurrent. Det er slike lokale helter vi alle ønsker. Det er slike helter som mange av oss mener må til for at enda flere publikummere enn oss lojale 5000 igjen skal strømme til kamper «hver eneste» annenhver søndag og gjengse mandag, lørdag eller fredag (hørte jeg ett “hater hater hater TV2?”). Jeg skulle ønske vi hadde noen slike. Eller hvertfall noen med potensial til å bli det. Vent litt, det har vi jo!

Fredrik Strømstad. En lokal Goliat, den største vi har hatt siden Matta og Myggen! For en speller, for en kjærlighet til den eneste klubben over det ganske land og strand.

Jesper Mathisen. Har ett soleklart potensiale til å bli en stor legende. Har allerede utallige ganger erklært sin kjærlighet til det sørlandske folk, sin klubb og sine supportere. I tillegg gjør han stort sett som han vil på banen, spesielt offensivt. Med glitrende skudd, pasninger, og finter. Når motstandernes spillere i tillegg blir liggende «halvdaue» på bakken etter duellene med denne kolossen, er dette en mann som må satses på. Selvfølgelig må Jesper også lære seg å forstå sin plass som spiller, og holde snavla innimellom, men det tror jeg han er på vei til å lære seg, helt selv.

Espen Børufsen. Har signert ny kontrakt med Start. Fantastisk at vår superving vil bli i tre år til. Han gambler på Start og det vil garantert lønne seg til slutt. Om muligens ikke i penger eller diamanter(ikke at det er umulig at Start en dag kan lønne bedre enn akkurat nå) så hvertfall i form av ære og en visshet om at hans navn en dag vil skrives inn i historiebøkene som en helt som aldri ga opp klubben sin.

Rolf Daniel Vikstøl. Eleganse som han kalles på enkelte deler av Stadion har akkurat de samme mulighetene som de øvrige over her. En knallhard spiller som ikke bare jeg er glad i.

Johnny Kristiansen, Christian Tveit, Henrik Dahlum, Sondre Tronstad og Dardan Dreshdaj, dere har alle muligheten til å vise oss, dere selv og alle andre hva fotball handler om. Det handler om deres ønske om å bidra med noe for Start. Det handler om å spørre dere om hva dere kan gjøre for klubben dere vokste opp med å idolisere. Om hva som må til for å bli legender. Inge Andre Olsen, Andreas Lund, Espen Johnsen og Knut Henry Haraldsen ble aldri legender i noen klubber i Norge fordi de aldri tenkte lengre enn seg selv. Bevis at dere bryr dere om landsdelen, byen og Start så vil omstendighetene gjøre dere store.

Espen Hoff, Amin Nouri(å i helvede å god han har blitt!!), Asante, Owello, Gummi og Matthias Vilhjalmsson. Det finnes håp for dere også. Bare se på Steinar Aase, Stein Thunberg og David Nielsen ! Legender i Kristiansand, om ikke fra byen eller området. Bare gi oss litt mer enn dere har gitt de andre klubbene deres. Vinn noe med oss, ta oss videre!

Glenn Andersen, du er tilgitt ditt opphold i Godset! Det var tross alt ikke din tur den gangen. Vi hadde jo Atle Roar «Captain Fantastic» Håland…. Gi nå klubben din ett cupgull og resten av karrieren så står vi i evig takknemlighet! 

Nevnte jeg forresten at han der Kristoffer Hæstad elsket å kysse drakta. Fysj!

Evig gul, evig Svart!

Evig legende? Deres valg!